De av oss som er litt introverte har noen dager i året hvor vi bruker en del energi på å komme oss mest mulig friksjonsløst gjennom dagen. Dette gjelder ofte jul, nyttår og ikke minst 17. Mai. Jeg er i høy grad opptatt av at vi er en fri og demokratisk nasjon som har levd i fred i 3 generasjoner. Det er noe jeg hjertens gjerne vil at vi skal glede oss over! Men jeg ønsker meg en rolig og verdig feiring, der vi går i kirken å synger Gud signe vårt dyre fedreland! Siden kan man spaserer sakte forbi stortinget og slottet og snakker andektig med innestemme!
Istedet er det en kakofoni av forferdelige korps, og unger
som er aldeles innsmurt med is og ketsjup fra topp til tå.
Som om synet ikke er fryktinngytende nok så utstyres de
små krapylene ofte med fløyter og alskens slagvåpen
kamuflert som flagg. I år hadde jeg gledet meg litt, siden
jeg hadde forstått det som om feiringen skulle være
gjennom regissert av NRK, og foregå pent og pyntelig
og digitalt.
Den illusjonen brast kl 0800 da hele gamlebyen skole korps
stilte opp å hamret løs under soveroms vinduet mitt. De var
et øyeblikk i stor livsfare, før jeg fant ut at jeg ikke hadde
tilgang til vinduet siden det for tiden rommer halve hobby
utstyret mitt. Jeg ble så satt ut av skuffelse og forargelse at
jeg sov til kl 1400 for å være sikker på at naboene var ferdige
med allsang fra balkongene. Ellers kunne det nok komme
enda et morderisk anfall over meg.
Resten av dagen tilbrakte jeg i stillhet ved hobbybordet og
laget dette noe merkelige kortet etter inspirasjon fra Rubber
Dance sitt moodboard. Til min egen overraskelse endte jeg
med å bruke denne ganske håpefulle teksten. Jeg er jo tross
alt veldig glad i fred og demokrati selv om noen etter min
mening feirer med litt vell høyt volum.
Matrialer: Gesso, Acrylic paint, Distress ink, Embossing pulver, sort penn, Stencil
med rundinger, Blomster stempel fra Paper Artzy alle andre stempel fra Rubber Dance, Archival ink, Mixed Media papir og Bazzil.