Jeg lurer veldig på noe, hvem var det "neket" som fant opp at barn bør gjemme seg bak en pute hvis noe på TV er for skummelt? Hva med å vise de stakkars ungene hvor AV knappen er??? Det hele var nok et 70talls eksperiment. Di viste ikke meget om barnepsykologi på den tiden.
Vi fikk for eksempel fersk loff med meierismør og sukker på, og
hadde full slåsskamp i baksete på ei folkevogn uten verken aeirbag
eller antydning til barneseter. Vi gikk ikke i barnehage en gang og
vi viste ikke om at det fantes "syden". Foreldrene våre underholdt oss
ikke i timevis, tenk vi måtte leke med søsken og naboer og finne
på ting selv siden vi var en generasjon unna internett og TV med
mer en en kanal.
Vi hadde ikke engang EU godkjent sand i sandkassa. Det er nærmest
et under at foreldrene våre ikke ble meldt til politiet (jeg tror ikke
barnevernet var kommet til Agder på den tiden) De som var gamle
den gangen og fremdeles er gamle nå, sier ofte at :det var et mirakel,
men det ble da folk av de fleste!? Jeg er aldri helt sikker på om jeg er
regnet med i kategorien "de fleste".
Det pute trikset fungerte aldri for meg, jeg hadde alt for god fantasi,
så jeg kunne alltid komme på noe son var skumlere en det NRK sendte
på barne-tv på den tiden. Nå om dagen gjemmer jeg meg ofte i
papirhaugen, bak alle boksene med maling, når nyhetene blir for skumle,
og grubler på hvordan man kan vite om man er en av dem det ble folk
av. Jeg tviler litt, siden jeg lurer.
Oppskrift: et tonn med Gesso, papirstrimler, fliselin, embossingpulver,
stempler fra Rubber Dance, Prima og Paperartzy, stenciler fra
Tim Holz og Søstrene Greene, akrylmaling, kalkmaling, akvarellmaling,
distress ink, Archival ink, strukturpaste, Cryon, Glitter Kiss, Nuvo mous,
Med denne journal siden deltar jeg på disse utfordringene: