Det går ikke langt mellom de kortene mine som i en eller annen form har en sommerfugl på seg. Jeg synes de er så fine:) å så kan de brukes til alle kjønn og alle anledninger. Det mener jeg ganske bestemt! Da jeg var liten hadde min onkel vært til sjøs, og en av de tingene han hadde med seg resten av livet var et serveringsfat med sommerfugl vinger under en glass flate. Det var det vakreste jeg hadde sett! Vi bodde på gård og noen vintre fant vi døde sommerfugler i vinduskarmen på låven. To var riktig flotte og hang på veggen i stua i mange år.
Enda er jeg veldig begeistret for å se dem rundt i hagen på gården om somrene, men hvis de beveger seg innen for to meters grensa blir jeg straks lit skeptisk. Jeg har hatt to ganske traumatiserende møter med deres fjerne slektninger (eller nærmere bestemt noen ganske andre arter med vinger, nemlig møll og gresshoppe) første gang var en familie tur i Tunisia der vi kjørte en halsbrekkende men fantastisk vakker vei. Vi hadde hørt at vi kanskje kom til å få se en gresshoppesverm og jeg tenkte at det gikk vel greit fra et bil vindu.
(Så feil kan man ta) Plutselig ble himmelen mørk som av tordenskyer. og før vi viste ordet av det hadde vi nesten null sikt og i et par kilometer fortsatte det til vi omsider kom ut av svermen. Fortsatt var veien rød og de som rakk det lettet før resten ble flate under bilen. Det hang klyser på husveggene og i trærne noen kilometer til. Det var en varm dag så til slutt trodde vi alle var borte å åpnet vinduene.
Det var da ulykken inntraff! Far satte på vindusviskeren for å kvitte seg med en som hang fast, den flagret rett inn i baksetet der jeg fikk totalt panikk og skrek så høyt at det var et under at Far ikke kjørte rett utfor stupet. Mor grep inn å fjernet udyret som var av bibelske proporsjoner! Dagen etter hadde de kjøpt en i messing som de satte på hode puten min. Familien kan være slemm gitt.
Den ander gangen var det en møll som var "minst" 15 cm stor som fløy rett inn i stua mi. Jeg fikk atter panikk og gjorde det eneste jeg kunne, jeg evakuerte bygningen! Det gjorde jeg selvsagt uten tanke på at jeg ikke hadde nøkler med. Så da sto jeg der, mitt i bakgården kl 3 på natten å kopet, fordrevet av en møll.
Til alt hell sto kjøkken vinduet på gløtt og vi bor i en høy første etasje så jeg klarte å lirke det opp, å etter lit klatring i et avløpsrør og et galant sprett over på vinduskarmen, kom jeg deisende inn på kjøkkengulvet. Udyret var jo fremdeles i stuen så jeg måtte se meg overmannet og gikk å la meg. jeg håpet den døde før jeg sto opp.
Neste dag lurte min mann på hvorfor jeg hadde stappet en halv rull med toalettpapir i nøkkelhullet til soverommet. Jaha sa han, og virket ikke overbevist om hvor fryktinngytende og stort beistet var. Men på lang avstand, og på kort i særdeleshet, er jeg altså veldig begeistret for sommerfugler:)
Med dette kortet deltar jeg på disse utfordringene:
