Jeg innrømmer det, jeg blir sinna som en furie når jeg ikke får
til det jeg vil. Jeg får øyeblikkelig kontakt med "mitt indre barn"
(som er i trass alderen) jeg føler for å ule av missbehag og håpe
på at det kommer "en voksenperson" som fikser problemet for
meg! Fra nå av tror jeg det er best å la naboens søppel forbli i
søppelkassen.
Ofte gjør jeg samme feil om og om igjen men her har jeg i alle
fall gjort noen nye:) Det var ikke så lett å embosse på ujevnt
underlag Dessuten dekket embossingen litt for mye av de
cracklene jeg hadde klart å få i malingen. Litt utvannet Gesso
tonet ned litt og lagde litt mykere overganger.
I tillegg fil jeg brukt en del små confetti halvkuler som jeg har
veldig mange av og istedenfor dyre mikro beeds har jeg brukt
små perler som man kan få billig etter at smykke laging gikk litt
av moten. De fleste stemplene er fra That`s Crafty.
Jeg er super begeistret for denne valmuen, men de andre bakgrunns
stemplene kom litt dårlig frem. Jeg er som de fleste litt preget av
corona situasjonen og frykter at noen av de i familien som er litt
utsatt skal bli smittet.! Underbevist var det nok derfor jeg valgte
ordet hope som er fra Rubber Dance.
Kanskje det også snek seg inn en tanke om at det er håp om at
jeg kan lære å alturere på litt sikt:) Jeg mister ikke selvtilliten
av et feilslått prosjekt, tvert i mot blir jeg mer ivrig på å øve
og prøve å mestre flere teknikker:)
Med denne rammen deltar jeg på disse utfordringene:

