lørdag 4. juli 2020

Mixed Media ramme

 ( Et forsøk på å "redde" naboens søppel) Nesten alle som tilbyr nett kurs innen papirhobby og i særdeleshet Mixed Media Og AJ lirer av seg en avhandling om at vi må slutte å høre på vår "indre kritiker" og" go with the flow" og " embrace imperfextions"! HORCE CHIT! "Veien blir til mens du går" og "Resultatet er ikke målet, men den kreative reisen" BULLOCKS! Alt jeg har å si til mitt forsvar er et sitat fra min favoritt rollespill figur ( altså en fiktiv person) LIFE IS PAIN! Jeg kan si med 100% sikkerhet at ingen kvakksalver som selger "hjelp til selvhjelp" i noen slags form, får et øre ut av meg! Men jeg deler hjertens gjerne ut en sarkastisk tirade!! 


 Jeg innrømmer det, jeg blir sinna som en furie når jeg ikke får
 til det jeg vil. Jeg får øyeblikkelig kontakt med "mitt indre barn"
 (som er i trass alderen) jeg føler for å ule av missbehag og håpe
 på at det kommer "en voksenperson" som fikser problemet for 
meg! Fra nå av tror jeg det er best å la naboens søppel forbli i 
søppelkassen.


 Ofte gjør jeg samme feil om og om igjen men her har jeg i alle
 fall gjort noen nye:) Det var ikke så lett å embosse på ujevnt
 underlag Dessuten dekket embossingen litt for mye av de
 cracklene jeg hadde klart å få i malingen. Litt utvannet Gesso
 tonet ned litt og lagde litt mykere overganger.


 I tillegg fil jeg brukt en del små confetti halvkuler som jeg har 
veldig mange av og istedenfor dyre mikro beeds har jeg brukt 
 små perler som man kan få billig etter at smykke laging gikk litt 
av moten. De fleste stemplene er fra That`s Crafty.


Jeg er super begeistret for denne valmuen, men de andre bakgrunns 
stemplene kom litt dårlig frem. Jeg er som de fleste litt preget av
 corona situasjonen og frykter at noen av de i familien som er litt
 utsatt skal bli smittet.! Underbevist var det nok derfor jeg valgte
 ordet hope som er fra Rubber Dance.


 Kanskje det også snek seg inn en tanke om at det er håp om at
 jeg kan lære å alturere på litt sikt:) Jeg mister ikke selvtilliten
 av et feilslått prosjekt, tvert i mot blir jeg mer ivrig på å øve
 og prøve å mestre flere teknikker:) 




Med denne rammen deltar jeg på disse utfordringene:















































mandag 29. juni 2020

Traktor

I dag starter vi ny utfordring hos Nordsalten Hobbyklubb. Tema er ALT ER LOV.

Mitt bidrag er et traktor kort til min skjønne nevø som blir 6 år. Siden før han kunne stå selv var han ivrig etter at vi holt han opp til vinduet så han kunne se alle traktorene:) OI sa han. Det er absolutt et godt ord å velge som det første man lærer og kan uttrykke så mangt, men for han betydde det nok traktor:) Han er fremdeles opptatt av alt som kjører både på vei og i elva men ingenting slår traktorer.



mønsterarket og tekst diesen er fra Papirdesign. Trykknappene og
 lenken er fra en eske med "rot ! fra Fretex. Matten bak traktoren 
er et revet stykke fra en After Eight eske.


Sugerør fra Nille og Makrametau fra Fretex. Den herlige traktor
 annhenget er fra Korthobby og 


Bildet av traktoren er fra nettet og så har jeg gitt det en omgang 
med heavy gell for å få det til å se gammelt ut.


Innsiden har samme bilde og die cutt som fremsiden for å få en
 helhet i kortet, samt et grønt skrivefelt.




Med dette kortet deltar jeg på disse utfordringene:







mandag 22. juni 2020

Gull embosset sommerkort


Det er sommer på Sørlandet med 25% og blomster står i flor selv om det er litt tidlig for rosene:) Dette er et eneste stort stempel:) Jeg har litt dilla på å embosse slik at mine skjelvende hender får litt hjelp med å holde vannfargene innenfor strekene. med 4 rosatoner og to grønne blir det litt spill i rosene selv om jeg ikke har peiling på skygge legging:)


Min metode er søre enkel og kanskje ikke slik man lærer på kurs.
Jeg legger på den lyseste fargen først, så legger jeg på en mørkere
farge der det er mest streker i stempelet. Så tar jeg en ganske våt
 pensel å legger vann på de mørkeste stedene og lar det nærmest 
 flyte litt ut av seg selv.



Dette bakgrunns stempelet er så fint og ganske massivt så jeg liker
 å la det stå for seg selv og kun pynte med en enkel tekst og noen
 gul perler:) Det er et enkelt kort å lage og en fornøyelse å legge
 på farge selv om jeg ikke gjør det helt riktig:) 




Med dette kortet deltar jeg på disse utfordringene:

































torsdag 18. juni 2020

Kan man få nokk diser?

I 2015 kjøpte jeg en Big Shot. Jeg ligger som regel noen år etter når det gjelder trender. Dessuten bruker jeg nødig penger på noe som jeg ikke vet at jeg kommer til å bruke. Jeg leser med undring om folk som gjør dobbeltkjøp, åssen går det an? Når jeg kjøper nytt utstyr skal det prøves sporens straks:) Vel jeg ble fort veldig glad i både embossing foldere og diser så det var et godt kjøp:)


Særlig etter som disene kom i mye større utvalg og ofte litt 
intrikate også fikk jeg meg en og en halv Artbin full. Å nå
 tror jeg at jeg skal si meg ganske fornøyd med samlingen. De 
er ganske nøye utvalgt etter anvendelighet. Nå har det gått
 litt sport i å heller prøve å bruke de jeg har på flere måter og i 
andre kombinasjoner en å kjøpe nye. 


Jeg er nok i en klæsj og klin med maling og medier for tiden så
om litt kan det nok komme en ny inn i samlingen hvis jeg finner 
det for godt, men det er noe tilfredsstillende med å ha både diser 
og stempler som jeg bruker mye, og gjerne til forskjellige ting i 
kombinasjon og faktisk være fornøyd med det man har:)


 Nå er jeg så heldig å få en del smykke rester, blonder og 
krimskrams etter mors mange år med håndarbeid og mye
 finner jeg i bruktbutikkenes rotekasse. Selv om vi skal glede
 oss stort over hobbyen vår så trenger vi kanskje ikke hamstre
 for evigheten:)  Her er et kort med kombinasjon av noen av
 de eldste og noen av de nyeste disene mine.


Med dette kortet deltar jeg på disse utfordringene:








mandag 15. juni 2020

Et nokså CAS kort


 Endelig har jeg fått laget et kot igjen. 4 dager uten, føles som  en kvelende lang evighet. Man kan bli ganske avhengig av sine små stunder, skjermet fra omverdenen. Etter en uke med to små på snart 4 og 6 år blir man litt øm i hjertet og plutselig blir nyhetene en påminnelse om hvilken verden de skal arve. "Verden går fremover" sier vi, som om det er været vi snakker om. Teknologisk og vitenskapelig er det jo på sett og vis sant, men på det mellommenneskelige planet har vi vel ikke tatt så store skritt på vegne av menneskeheten. Å se nyheter er som å se de to søte små som sitter i sandkassen å slår hverandre i hode med spaden. Bortsett fra at vi voksne dessverre er utstyrt med styggere ord og mer skadelige våpen. Mens jeg satt litt slukøret å funderte på hva jeg skal gjøre for å bli litt rausere og mer medmenneskelig bladde jeg litt i  utvalg av stempler.  Denne fjæra er fra Rubber Dance og jeg fikk den med sist jeg bestilte stempler:) Så begynte tankene å vandre gitt, til hvordan en fjær kan være sterk, vakker og beskyttende på en fugl, og lekende lett, når de kommer flygende med vinden, og daler mykt  ned på bakken. Hm kanskje jeg skal strebe etter å bli litt mykere i kantene, lettere til sinns og "fly" litt lekent og fredelig i vinden:)

 

Med dette kortet deltar jeg på disse utfordringene:
























fredag 12. juni 2020

Maskulinifisert stempel:)

 Min mann har en hypotese om at når kvinner lager kort til menn så lager vi egentlig et kort som vi håper konen liker. Det kan nok være noe i det må jeg innrømme. Jeg blir frustrert av å prøve å tenke ut noe som er maskulint på kort... Jeg nekter å klistre på en teit bart i alle fall!


  Vel jeg velger kanskje ikke blomster og blonder til en mann 
men ofte blir det kanskje mere et nøytralt kort en direkte 
maskulint. Å så bruker jeg min mann til å velge et i bunken 
som han synes er fint. Han er min mest ærlige kritiker så det
 fungerer veldig bra:) Dette her er faktisk kun et stempel. Det
 er laget av Melina for That`s Crafty.


Jeg synes bladet er helt fantastisk, og så tenker jeg at ordene
 renner opp og ned på "perlesnorer" For en gang skyld har jeg
 stempler det på Mixed Media papir uten å embosse:) Det skulle
 jeg ikke ha gjort, det er noen fine detaljerte linjer inni de bladene
 som er sorte. Det gikk litt skeis fordi jeg skjelver på hendene, og
 ikke hadde embossing til å "fange" malingen


Så kom jeg på at  kanskje det kunne bli tøft med noen litt 
massive sorte blader innimellom. Jeg synes til og med at
 det ble litt mere maskulint av det:) På slutten la jeg på litt svak 
blå akvarellfarge innimellom  og brukte en hvit Posca penn til å 
prikke litt ekstra på bladene. Det er så morro med sånne stempler
 som får helt nye uttrykk bare med å endre farger og embosse osv.
 Hvis du vil se et med hvit embossing ligger det i et innlegg fra
 7. mars. 

 Med dette kortet deltar jeg på disse utfordringene:








onsdag 10. juni 2020

Jippi jeg fant er skjell:)

 Det er utrolig morsomt med barn når man ikke er foreldre:) Nesten alle småbarns foreldre som jeg kjenner er fryktelig stressa og synes barna "spiser opp all Netflix tiden deres". Jeg håper barn har høy toleranse for sure foreldre! Ellers blir det gode tider for psykologene om ganske kort tid. Nå når Norge har tatt en pause fra resten av verden er jeg mye hos min bror å passer en 4 og en 6 åring. Jepp  de kan definitivt være noen troll! Men stort sett er de en sann fornøyelse:) De tenker mange rare, og noen lure ting, og noen ganger tenker de ikke i det hele tatt...


I går kjørte vi en liten tur til en strand i nærheten og da var lommene fylt av slepne flotte stener. Men det beste var at vi fant en liten vik med skjell! De to søte små løp ivrige foran tante, som hadde sin fulle hyre med å holde oppe tempoet. Plutselig kom det noen frydefulle hvin og et høyt Jippi! jeg fant et skjell! Tante ble like begeistret og fylte en lomme med skjell som var passe store til å limes på kort:)


Når man er sammen med barn blir man ofte minnet på de store, små gledene i hverdagen. En tur på stranda blir til en spennende oppdagelsesreise og skattene vi finner er helt gratis:) Jeg synes dette stempelet fra That`s crafty er så kult, så jeg har selvsagt enbosset det med alle de embossing pulverene jeg besitter. Inspirert av skjellet tenkte jeg å la det se ut som tang. Derfor la jeg på litt blå akvarellfarge. for å videreføre den fine fargen på skjellet la jeg på en liknende farge inni rundingene.


Så falt en av ungene, å hylte og skrek som om alle ben og armer var brukket. Det var ikke en skramme å se, så tante tok bare en washitape å satte på et tilfeldig sted, å blåste på et annet sted sånn at ungen følte seg tatt på alvor:) Malingen blødde mere enn ungen. Jeg får ikke helt dreisen på det derre med akvarell maling. Men pytt, jeg tok for meg esken med det rare i og fant et hjerte som har vært et bordkort, noen enslige blomster og et perlemor hjerte.